Sannheten om Frøoljer: Er Vegetabilske Oljer Skadelige for Din Hud?

Oh yes, I am going there.

Frøoljer.

Seed oils.

De beryktede og fryktinngytende flerumettede fettsyrene (eller polyunsaturated fatty acids, «PUFAs», som de blir kalt på sosiale medier folkemunne) har blitt den foretrukne syndebukken for alle verdens helseproblemer og er et hett samtaletema i Instagrams helse- og velværeunivers. Tidligere har samtalen fokusert på den lave næringsverdien av de inflammasjonsfremmende oljene ved inntak, men nå har hud- og skjønnhetsbransjen kastet seg inn i debatten.

Takket være innflytelsesrike Instagram-kontoer, er frøoljer nå anklaget for å ødelegge huden din, gjøre deg solbrent, og bidra til lite annet enn hud-død og fordervelse.

Yikes.

Satt på spissen, selvfølgelig. Men disse oljene har fortjent sin oppmerksomhet, fordi de har i alle år levd sine naive og bekymringsfrie liv i det «sunne» smøret vårt, og nå er de plutselig rystet våkne og må kjempe om sin plass tilbake i våre liv.

Les videre for å se om dette blogginnlegget inviterer de inn, eller kaster de på dør.

Hvis du ikke er klar for å get down n’ nerdy, er du velkommen til å skrolle helt ned til oppsummeringen.

Frøolje motstandere

Flere har sendt meg det samme innlegget fra en instagramkonto som deler noen påstander om solvett. Påstanden var at når du påfører linolsyrerike frøoljer på huden, som druekjerne-, aprikoskjerne-, nattlys- og tistelolje, oksideres de og forårsaker inflammasjon på grunn av høyt omega-6-innhold. Det hevdes også at dette påvirker melaninproduksjonen, altså pigment, noe som gjør huden mindre beskyttet mot solen. 

Før jeg går inn på hver av påstandene, vil jeg først og fremst trekke frem et særdeles undervurdert og til tider bortglemt konsept i dagens samfunn: dømmekraft.

Innlegget jeg har blitt tilsendt er skrevet av en en nettbutikk som selger kosttilskudd, og cirka 90% av rådene gitt i dette innlegget, inkludert det om frøolje, handlet om kosttilskudd nettbutikken selger. Ikke at det er noe galt med hverken kosttilskudd eller selvpromotering, jeg vil bare utøve min fulle rett til å vite hva bakgrunnen og agendaen bak noe er før jeg tar en beslutning om veien videre.

Jeg har i utgangspunktet tillit til akkurat denne instagramkontoen, men har gått dypere inn på hver av disse påstandene for å forstå hvordan de har kommet frem til de, spesielt siden påstandene er forskningsbaserte, noe som gjør meg enda mer nysgjerrig.

Altså påstandene om

1. at hudcellene oksideres av frøoljer

2. at omega-6 fra frøoljer skaper inflammasjon i huden

3. at frøoljer påført huden påvirker melaninproduksjonen

Så, som fagperson, terapeut og underviser innen holistisk hudpleie, med en fysiologisk og naturlig tilnærming til pleie av hud, la oss se nærmere på dette.

Hva er frøoljer?

Først og fremst, hva er frøoljer? Og hva er egentlig linolsyre? Frøoljer er simpelthen olje utvunnet fra frø og linolsyre er en fettsyre tilstede i mange frøoljer.

Det finnes ulike måter å utvinne frøoljer på, men den vanligste er kaldpressing. Etter kaldpressing kan oljen raffineres ved å filtrere eller tilsette kjemikalier som “renser” oljen, eller den kan holdes uraffinert og bevare dens naturlige sammensetning. Jo mer uraffinert en olje er, jo mer næringsstoffer og egenskaper beholdes.

Uraffinerte frøoljer inneholder ofte flere vitaminer og antioksidanter sammenlignet med raffinerte versjoner, som kan miste noen av sine egenskaper under prosesseringen. Raffinerte oljer, derimot, har lengre holdbarhet og er mindre utsatt for oksidering eller harskning.

Bruken og oppbevaringen av en frøolje vil ha stor påvirkning på hvor fort den oksideres, og en uraffinert olje vil trenge å beskyttes mer mot vekslende temperaturer, oksygentilførsel og eventuelt andre materialer og ingredienser den kommer i kontakt med. Så her kan jeg være med på påstanden om oksidering, så lenge det gjelder selve oljen. La oss gå dypere.

Fettsyrer, linolsyre og oksidering

Hver olje inneholder en unik sammensetning av fettsyrer, blant annet palmitinsyre, oljesyre og linolsyre. En fettsyre inneholder karbon, hydrogen og oksygen, og vi skiller mellom mettede og umettede fettsyrer. Umettede fettsyrer «mangler» noen hydrogenatomer, og har i stedet en annen type binding mellom noen av karbonatomene, som gir dem en “bøy”. Mettet fett har mer stabile bindinger mellom karbon atomene ved hjelp av en metning av hydrogen. Hydrogen gjør bindingene og fettet svært stabilt, og vi kaller de derfor mettede fettsyrer. De mettede fettsyrene har altså ikke en “bøy” men er svært rette og kompakte, noe som viser seg i deres konsistens og smeltepunkt. Jo mer mettet en fettsyre er, jo hardere er fettet, f.eks. sheasmør og kokosolje.

Umettet fett har disse bindingene, men de er IKKE mettet på hydrogen, altså de er umettet, og vil være mer ustabile enn mettede fettsyrer. En ustabil fettsyre er mer utsatt for oksidering, hvor oksidering kort fortalt innebærer nedbrytning av fettsyrene i oljen til nye ustabile forbindelser. PUFAs står for PolyUnsaturated Fatty Acids, som er fettsyrer med flere umettede bindinger og derfor mer utsatt for oksidering.

Jeg tror det her mye av teorien bak påstandene om de negative effektene av linolsyre, en flerumettet fettsyre, har sin opprinnelse, at vi skjærer alt over en kam og tenker: “oksidering” betyr “ustabilt”, og “ustabilt” betyr “farlig”. Og når vi forklarer frøoljer med ord som virker å ha en negativ assosiasjon, som “ustabil” og “utsatt for oksidering”, så er det lett å anta at frøoljer rike på linolsyre har en negativ effekt på huden.

Påstand 1: Oksidering av frøoljer på huden

Vi vet at oksidering av en frøolje er avhengig av dens raffineringsgrad, fettsyresammensetning, bruk og omgivelser, men hva med hudens oksidering? Ofte sammenlignes hudens oksidering med epleskrotten du glemte i matpakka, som oksideres i kontakt med luften og blir misfarget. Huden, derimot, har en bedre forsvarsmekanisme enn det stakkars eplet.

For det første, huden har sitt eget antioksidantforsvar: C-vitamin, karotenoider og E-vitamin (i talget) som beskytter mot oksidering. Disse beskytter hudcellene tilstrekkelig, med mindre man utsettes for mye UV-lys eller forurensning, som naturligvis kan være årsaker til en svekket evne til å beskytte seg selv. Mengden UV-lys og forurensing vil ha en effekt på hudens antioksidantforsvar, og det er et poeng å bruke sunn fornuft for å minimere denne belastningen.

Åpenbare ting som å spise frukt og grønt, droppe flere timer på solsengen og å kanskje ta en grundigere rens etter en dag i New York City vil hjelpe en hel haug. Det vil også støtte hudens overfladiske antioksidantforsvar ved å påføre oljer rike på karotenoider og E-vitamin, som nypefrøolje og tistelolje.

Når det gjelder oksidering av selve frøoljen på huden, sier Susan M. Parker fra Lipid Oils Academy at aprikoskjerneolje for eksempel, tar ti timer ved 110 grader for å oksidere. Her begynner jeg å myse litt og stikke ut underleppa, fordi ingen av oss ville vel overlevd ti timer i så høy temperatur, så denne påstanden holder ikke når det er snakk om den farlige oksideringen av frøoljer på hudoverflaten.

Påstand 2: Frøoljer og inflammasjon

Påstanden om at for mye omega-6 gir inflammasjon er delvis korrekt. Linolsyre rike frøoljer inneholder omega-6, og de fleste som spiser et “normalt” vestlig kosthold har et ubalansert forhold av omega-3 til omega-6, noe som kan gjøre oss mer utsatte for generell inflammasjon i kroppen.

Så akkurat denne påstanden er sann når det er snakk om et ubalansert forhold systemisk, altså i hele kroppen ved inntak, ikke når det påføres huden. Hudceller fungerer annerledes enn fordøyelsessystemets celler og “metaboliserer” annerledes. Hvordan huden fysiologisk inntar næring og utfører sin “fordøyelse” lærer du i grunnkurset om holistisk hudpleie.

Påstand 3: Frøoljer og pigmentforstyrrelser i huden

Dette var kanskje den mest oppsiktsvekkende av påstandene og fikk meg til å børste støv av den grunnleggende læren om hudens anatomi. Når det gjelder melaninproduksjon: Pigmentcellene ligger dypt i huden, i stratum basale, og påvirkes generelt ikke av produkter som påføres overflaten. Dette er en vanskelig sannhet for mange hudpleiemerker å akseptere, da mye av markedsføringen deres fokuserer på produktenes evne til å «trenge ned i dypere hudlag».

Vi kommer deretter inn på hudens absorpsjonsevne og molekylstørrelsen på ingrediensene. Generelt sett kan ingredienser med en molekylvekt over 500 dalton ikke trenge gjennom stratum corneum, det ytterste hudlaget, og frøoljer har store molekyler som kun danner en beskyttende hinne på hudens overflate. Stoffer som retinol og C-vitamin derimot, veier rundt 200 dalton og har en viss evne til å trenge ned i huden, men selv da med begrensninger for å gå så dypt som til stratum basale, hvor melanocytten ligger.

I tillegg er det flere enzymer som er ansvarlige for melanocyttens produksjon av pigment, blant annet enzymet tyrosinase, som utfører sin syntese på innsiden av spesialiserte organeller inni selve melanocytten, dypt nede i det basale laget av epidermis.

Så selv om jeg forstår at inflammasjon vil ha en generell effekt på kroppens evne til å opprettholde sunne funksjoner, er det for meg uklart hvordan frøoljer kan påvirke denne prosessen så langt unna som hudens overflate.

Dermed erklærer jeg herved påstanden om at linolsyre virker inflammatorisk på huden for offisielt “debunked”. Jeg har faktisk den totalt motsatte opplevelsen av linolsyre-rike frøoljer på huden.

Linolsyres effekt på huden

Både i hudens talg og i lipidene, fettstoffene, som ligger mellom hudcellene, finner vi blant annet linolsyre. Hudens fett er med på å skape en barriere som holder skadelige bakterier ute, beskytte huden mot overdrevent vanntap og gjør generelt at huden kan fungere optimalt. Så vi kan tenke oss at alt vi påfører huden bør bidra til å styrke denne barrieren (det er i hvert fall slik vi tilnærmer oss pleie av hud i holistisk hudpleie).

Det finnes nyanser i filosofien om at “alt huden selv inneholder har den godt av”, men i mitt hode (og i min erfaring som terapeut og som menneske med hud), gir det mening at huden vil samarbeide best med det den kjenner igjen.

Og linolsyre er en fettsyre som

1. Hudens talg og intercellulære fettstoffer samarbeider med

2. Absorberes raskt av de ytterste hudcellene

3. Føles lett på huden og gir den rom til å puste

og finnes i rike mengder i frøoljene nypefrøolje, tistelolje, hampfrøolje og druekjerneolje, alle rimelige, milde, bærekraftige og tilgjengelige baseoljer som stort sett alle kan bruke.

Et balansert tilskudd av en linolsyre-rik olje påført topisk vil også ha positiv effekt på betennelsessykdommer som f.eks. akne og rosacea, da det er svært vanlig at en hud utsatt for inflammasjon mangler linolsyre.

Linolsyre-rike oljer vil føles lette på huden og vil føles fantastiske for noen, men for andre ikke gi den næringen og beskyttelsen som er nødvendig. Det er her elementet av mangfold og forskjellighet spiller inn, noe som er vesentlig å omfavne når man skal eksperimentere med huden sin.

det som funker for andre, funker ikke nødvendigvis for deg

Men generelt, så opplever jeg at all hud, uansett hudutfordring, har det bedre med en styrket hudbarriere, og er noe vi alle har mulighet til å fremme ved hjelp av enkle og oppnåelige metoder, som å utforske, blande og teste ulike oljer. Jeg synes det er synd at vi skal bli frarøvet makten vår rundt vår egen hud og skremmes vekk fra noe så naturlig og mildt som frøoljer. En egenkomponert ansiktsolje med et balansert innhold av linolsyre og oljesyre vil, i min mening, aldri direkte skade hudens evne til å beskytte seg selv.

Hvordan ta bedre valg for huden

Så… Har du lest hit: ta et par pust og kom i kontakt med deg selv.

Basert på mine funn ser jeg altså en hovedforskjell mellom a) inntak og b) påføring av frøoljer, og at overkonsum av hvilken som helst ingrediens som potensielt kan skape ubalanse i kroppen ikke er godt for noe. Dømmekraften min sier også at frøolje-samtalen vil inspirere til bastante meninger for å fremme bestemte agendaer, og ikke nødvendigvis kun bidra til korrekt informasjon. Vi vil kanskje aldri lande på ett riktig svar.

Og nå er jeg genuint nysgjerrig på hva din dømmekraft sier. Hva sier magefølelsen? Har du bestemt deg for om du er for eller i mot? Har du tatt et standpunkt i frøoljedebatten? Eller klarer du å se på nyansene i det hele og lytte til din egen intuisjon?

Jeg stiller også meg selv spørsmålet: Hvorfor er ekstreme påstander så populære?

Jeg tror det handler om flere ting, men det første er vårt stadig økende behov etter å finne den ene løsningen. Det eneste riktige. Veldig mange av oss lever i en konstant tilstand av kronisk lavgradig stress eller ulike former for fight or flight, og nervesystemene våre «craver» en form for sannhet slik at vi kan føle oss trygge. Og de store merkevarene utnytter dette.

En annen grunn kan være at det er mulig å finne forskning som støtter nesten alt. Det er vanskelig å diskutere med folk som virker kunnskapsrike og autoritære, spesielt når de har denne støtten og får oss til å tro at vi ikke vet vårt eget beste.

Oppsummering

Så for å oppsummere: når det gjelder frøoljer på huden velger jeg å gå etter to ting: fysiologien og min preferanse.

Oppsummert sier fysiologien at pigmentcellene er dyptliggende, huden har sitt eget antioksidantforsvar, og de fleste frøoljer krever høy temperatur over tid for å oksidere. For meg er dette nok til å avskrive påstandene fullstendig, men i tillegg tar jeg mine behov og ønsker i betraktning.

Jeg vil leke meg og utforske baseoljer uten stress og rigide regler. Jeg vil kose meg i sola og nyte meg selv. Jeg har tillit til min fornuft og intuisjon, og oppsøker andre ting enn forskning for å kjenne på glede og trygghet.

Alle må få ha sin sannhet her i livet. Min sannhet er bare det at jeg vil være en fri, flytende og eksperimenterende sjel som lever i samsvar med naturen og alt den har å by på.

Oppsummering av oppsummeringen

• Vær oppmerksom på eget næringsmessige forhold av omega 3 og 6 i kostholdet, og innta antioksidant-rike matvarer

• For mye omega 6 kan være ugunstig for kroppens generelle helse og bidra til inflammasjon systemisk

• På huden er ikke det forholdet like viktig fordi:

1. Huden har sitt eget antioksidant forsvar og frøoljer i seg selv er ofte tettpakket med e-vitamin

2. Oksidering av linolsyre krever høy temperatur over flere timer, du ville dødd før oljen oksideres

3. Velg uraffinerte oljer og oppbevar de mørkt og kjølig, lukt og kjenn før bruk hvis du er redd for om de har oksidert

• Det er ingen systemisk effekt av topisk påført linolsyre på melanocytten

• Faktisk er linolsyre med på å støtte balansen av fettsyrer i både talget og fettstoffene mellom hudcellene, begge helt essensielt for en hel hudbarriere

• En hel hudbarriere er det som gjør en hud sunn og motstandsdyktig, både mot sol men også mot skadelige bakterier og nye, fremmede ingredienser

• Utforsk og eksperimenter med oljer og blandingsforhold. Det finnes ikke én perfekt ansiktsolje for alle, men hver hud har sin unike sammensetning av fettsyrer som trenger ulike ting

• Generelt trenger en hud et balansert forhold av linolsyre, oljesyre og palmitinsyre, eller omega 3, 6 og 9, i tillegg til fuktighet, indre hudpleie og hvile