Hvorfor Manifestering Ikke Virker For Kvinner – Og Hva Som Egentlig Funker
Ok, mulig dette er upassende på en holistisk hudpleie blogg…
Men jeg føler mange av de jeg møter på, som er interessert i holistisk hudpleie (eller i det minste en holistisk tilnærming til helse og livet generelt), er også interessert i å leve et meningsfullt liv. Og av disse vil jeg påstå at 99% har vært innom dette litt “new age”-aktig begrepet manifestering for å oppnå det livet.
Så her sitter jeg og føler litt på….
Er det bare meg, eller har vi misforstått hele greia med manifestering?
Jeg føler så mange av oss blir dratt inn på den spirituelle eller holistiske veien nettopp fordi vi får høre at vi kan skape drømmelivet om vi bare tenker riktig. Vi kan få alt vi vil ha.
Og kanskje var det sånn for deg også, at alt begynte der, med Law of Attraction. For min del var det Abraham Hicks – jeg hadde funnet en tilfeldig YouTube video på 11 minutter, som ba meg “do this every morning and you will have everything you want!” Jeg bare wooow, kan jeg virkelig bare bestemme meg for det jeg ville ha, og så bare få det?
Det var sånn min spirituelle reise startet. Og etter det har jeg kastet meg inn i alt mulig, fra Eckhart Tolle til astrologi, human design, gene keys – alle disse verktøyene for å forstå meg selv bedre og finne mening. Hver nye greie ga en ny inspirasjon, en påminnelse om Law of Attraction, om manifestering. Men uansett hvor mye jeg har prøvd å forsterke den troen, blir det liksom aldri helt lett å nå dit, til det punktet hvor alt bare flyter og flommer over.
Og kanskje er det nettopp fordi vi, innerst inne, ønsker å føle en dypere kontakt med oss selv, med meningen vår. Vi ønsker retning, klarhet, en følelse av at vi følger vår purpose. Men vi vil jo også ha det livet vi drømmer om, ikke sant? Vi vil ha trygghet, opplevelser, frihet, skjønnhet. Et drømmeliv.
Hvorfor manifestering er annerledes for kvinner
Forleden traff jeg en venninne som også driver for seg selv, og vi ble sittende og diskutere hvorfor det skal være så sykt vanskelig å komme inn i det der abundance mindsetet. Vi begge prøver å bygge noe for oss selv, et liv som er nært og ekte, men samtidig utfordrende. Og likevel, det føles som om det å manifestere økonomisk overflod er en evig kamp. Og det er jo merkelig, for vi kjenner begge på denne sterke følelsen av at vi lever i tråd med noe større, noe som føles meningsfylt.
Det fikk meg til å tenke på alle manifesteringsteknikkene jeg har prøvd. Det rare er at nesten alle læremestrene jeg har lært fra er menn – Napoleon Hill, Bob Proctor, Yogi Bhajan fra Kundalini, Émile Coué (en eldgammel fransk farmasøyt som oppdaget “autosuggestion”). Og plutselig slo det meg: De snakker fra en maskulin energi, en måte å være på som kanskje passer bedre for dem enn for oss. Den der «bare bestem deg for hva du vil ha, og gå etter det» – det kan funke for menn. De trenger aktivitet og handlekraft for å føle seg bra, for å finne retningen.
Men vi, kvinner, vi trenger noe helt annet. Vi trenger å føle oss bra først. Det minner meg om en quote:
«Men need to do good to feel good; women need to feel good to do good.»
Det er som om vi må bygge opp et rom av nytelse, mykhet, hvile, skjønnhet – og først da kommer handlingene, nesten av seg selv.
Mykne inn i mottak
Jeg har nylig begynt å være raus med meg selv, tillatt meg å føle meg vakker, sexy, sett, støttet. Denne myke tilstanden gir mening, den fyller meg, og ut av den spirer handlingene: å gi Holistisk Ansiktsterapi behandlinger, massere, løfte frem andres skjønnhet. Det gir en ro, en frihet. Det er som om jeg endelig lar manifesteringen strømme fra følelsene mine, ikke fra en liste med mål jeg må nå.
Så kanskje, kanskje ligger nøkkelen for oss kvinner ikke i å jakte, men i å skape en indre tilstand som tiltrekker seg alt vi trenger. En tilstand hvor vi tillater oss selv å ta imot – ikke bare i den enkle forstand, men dypt, gjennom hele sjelen. Kanskje manifestering for oss handler om å være, føle, la. Om å slippe kravene, både våre egne og andres, og tillate oss å bli fylt opp, å la drømmene komme til oss i det tempoet de skal.
Jeg er faktisk litt spent på hvor mye jeg kan skape ved å tillate meg å virkelig føle min egen vei. Sakte og mykt.