Problemet med Naturlig Hudpleie

La oss snakke om ordet "naturlig."

Jeg må innrømme at jeg nesten kvier meg for å bruke det lenger fordi det har blitt så utvanna. Det har blitt et av de ordene som, til tross for at det høres så fint og riktig ut, ikke lenger betyr det vi tror det betyr.

Vi tror at "naturlig" bare betyr planter, urter, kanskje litt honning og kokosolje. Men naturen er så mye mer enn det. Og når vi snakker om naturlig hudpleie, er det lett å glemme at naturen også kan være hensynsløs og brutal. Tenk på giftige planter, solbrenthet… alt det er også naturlig.

Så hvorfor antar vi automatisk at naturlig alltid er trygt?

Markedsføringsstrategier og Greenwashing

Det er her ting har blitt forvirrende. I dagens verden har ordet "naturlig" fått en slags markedsføringsverdi. Spesielt innenfor kosthold og skjønnhetsprodukter. Det brukes for å indikere at noe er rent, trygt, bærekraftig, men hvem bestemmer hva som er "naturlig" i det hele tatt? Fordi det finnes egentlig ingen strenge regler som kontrollerer bruken av ordet.

Det jeg synes er interessant er at naturlige ingredienser kan være like irriterende eller allergifremkallende som syntetiske. Vi har liksom kjøpt inn i ideen om at naturlig alltid er best. Men så står vi der med hudreaksjoner og forvirring, og lurer på hvorfor den "naturlige" kremen ikke gjør jobben. Det hele føles litt som greenwashing, der selskaper bruker ordet "naturlig" for å få produktene til å virke mer miljøvennlige enn de faktisk er.

Naturlig vs. Syntetisk

Og ut fra dette opplever jeg det eksisterer to leire. De som sier at bare fordi noe er naturlig, betyr det ikke nødvendigvis at det er bra. Og de som vil argumentere for at naturlig alltid er det beste. Jeg har lenge vært litt skeptisk til den første gruppen, kanskje fordi jeg liker ideen om naturlighet. Det er noe betryggende ved å tro at vi kan se til naturen for å finne løsninger på alt.

Men samtidig har jeg begynt å tenke… kanskje vi har misforstått litt. Kanskje det ikke er enten eller, men at det finnes en tredje vei.

Redefinering av Naturlig Hudpleie

Og det er her jeg tror vi trenger å redefinere hva vi mener med "naturlig." Hvis vi ser på den faktiske definisjonen, så betyr naturlig i sin opprinnelige stand, uten tukling. På engelsk får vi kanskje enda mer forståelse med "derived from nature," men kjernen er den samme:

noe som ikke er kunstig manipulert.

Det som fascinerer meg mest, er hvordan ordet "naturlig" stammer fra det latinske ordet "naturalis," som igjen kommer fra "natura," et ord som betyr fødsel, karakter, eller til og med universet. Det er noe vakkert i det, synes jeg. For hvis vi ser på det på denne måten – hvordan kan vi da ikke se forbindelsen til oss selv, til huden vår? For det å bli født, det er vel den mest naturlige prosessen som finnes.

Og hvis vi tenker på det sånn – som noe i sin opprinnelige stand, uten tukling – burde ikke naturlig hudpleie handle om å støtte huden vår i dens egen prosess, mer enn å forstyrre den? Kanskje den beste formen for naturlig hudpleie er ikke å fylle toalettmappa med produkter som lover naturlighet, men heller å bli kjent med huden vår, observere hva den trenger når den ikke blir forstyrret.

Jeg liker å tenke på det som David Attenboroughs filosofi om naturen – at vi skal la den få gå sin gang uten å blande oss for mye inn. Og på samme måte, kanskje vi burde ha en lignende tilnærming til huden vår. Se hva den viser oss når vi ikke prøver å maskere eller manipulere den.

Hva om vi kunne stole på huden vår til å fortelle oss hva den trenger, uten at vi føler vi må «redde» den med den ene eller andre ingrediensen?

Det er i hvert fall noe å tenke på.